Lydkvalitet fra de innebygde høyttalerne i en MacBook Pro har aldri vært den beste der ute, og minst en legendarisk musiker er absolutt ikke tilhenger av den bærbare Mac-lydkvaliteten.
Kanten har et intervju med musiker Neil Young som definitivt er vred på å lese og / eller lytte når du har tid. Young ønsker å gjøre det lettere for den generelle forbrukeren å lytte til lyd av høy kvalitet når de vil, noe som realiseres, i det minste delvis, med en høyoppløselig musikkspiller som heter Pono. Men det er fem år siden den enheten ble lansert, og Young er fremdeles ikke fornøyd med det teknologibransjen gir ut i disse dager.
Intervjuet berører nok av samtalepunkter, men hovedgjesten er kvalitet. Enkelt sagt tror ikke Young at enheter som Apples MacBook Pro gir eiere hvor som helst i nærheten av den beste lydkvaliteten de burde være. Og verre er det at selskaper som Apple vet at de gjør det også.
Ta for eksempel den nye 16-tommers MacBook Pro som Apple ga ut i slutten av 2019. Det er den første av oppstillingen som støtter Dolby Atmos, en betydelig oppgradering til lydkvalitet kontra standardutgangen. Men selv det er ikke bra nok for Young, spesielt når det gjelder å lage musikk. Young kverner ikke ord og sier at MacBook Pro er "Fisher-Price-kvalitet".
Det er et stykke dritt. Tuller du? Det er Fisher-Price-kvalitet. Det er som kaptein Kangaroo, din nye ingeniør. En MacBook Pro? Hva snakker du om? Du kan ikke få noe ut av den tingen. Den eneste måten du kan få den ut på er hvis du legger den i. Og hvis du legger den i, kan du ikke få den ut fordi DAC ikke er bra i MacBook Pro. Så du må bruke en ekstern DAC og gjøre en god del ting for å gjøre opp for problemene som MacBook Pro har fordi de ikke er rettet mot kvalitet. De er rettet mot forbrukerisme.
Han er ikke ferdig med det. Young fortsetter med å få opp Apples medgründer, Steve Jobs. Ifølge musikeren fortalte Jobs ham at Apple “lager produkter for forbrukere, ikke kvalitet”. Han legger til at Apple ikke ønsker lydkvalitet, og at selskapet ikke er fokusert på det.
Når du snakker om å gjøre det på en MacBook Pro, får det meg til å bli tøff. Det er her vi er.
Young har slått den samme trommelen i mange år nå, så å si, og det er fornuftig. Spesielt for en musiker av hans kaliber. Han mener at ny teknologi, mens han gjør endringene den gjør, ofrer kvaliteten vi alle bør oppleve med jevne mellomrom.
Den eldre teknologien pleide å gi deg en refleksjon av den slik at du fremdeles kunne føle den. I dag er det rekonstituert. Det er lite samplet. Det er søppel som har mindre biter for å spare folk hukommelse, som ikke engang er relevant lenger. Vi har så mye minne at vi får det ut av ørene. Likevel sparer vi minne, sparer kvalitet, slik at vi kan lagre mer dritt. Det er bare vi har gått ned denne dårlige gaten, og vi er på vei ned. Så hvis du snakker med noen om kvalitet og bruker noe av det, kommer de ikke til å høre det. De kommer til å høre dagens kvalitet. Og de kan være fantastiske så langt som dagens kvalitet går, men for meg er det akkurat som om det ikke betyr noe.
Hele intervjuet er i underkant av en time langt, så hvis du vil høre Young snakke om kvalitet, kan du ta en lytting.
Å bygge maskiner for forbrukere - eller til og med fagpersoner i andre bransjer - kan selvfølgelig bety å ofre noe som lydkvalitet er ikke den største avtalen. Og det er ikke som at Young tar feil her, den generelle lydkvaliteten er det ikke suveren, men det føles også som om Young kanskje spør for mye fra et generelt forbrukerprodukt.
Men hva tror du?